www.youtube.com/watch?v=hT9GGmundag

Nancy Duarte har kommet frem til en måte å forklare og visualisere en tale eller presentasjon som virkelig er bra.
Hun kaller det for “sparklines”. Se filmen og bli inspirert.

www.youtube.com/watch?v=KMSIaZpabt8

www.youtube.com/watch?v=4H5I6y1Qvz0

Tema på kurset:

• Deg som hypnotisør/hypnoterapeut
• Hypnoseprosessen
  • Innledende samtale
  • 10 myter og misoppfatninger om hypnose
  • Hypnotisk induksjon (gå inn i transe)
  • Fordypningsteknikker
  • Suggesjoner og Hypnoterapi
  • Avslutning (gå ut av transe)
• Hypnose
  • Historie og ulike retninger
  • Mentale plan
  • Enkle og avanserte suggesjoner
  • Nivåer og Hypnotiske fenomen
• Hypnoterapi
  • Enkle og utvidede metaforer
  • Tidslinjeteknikker
  • NLP-teknikker
  • Hypnosescript
  • Kommunisere med underbevisstheten
  • Regresjon

Kursdato:

Kurset går over fire kvelder fra kl 17:00 til kl 22:00

• Tirsdag 5. Oktober
• Onsdag 6. Oktober
• Tirsdag 19. oktober
• Onsdag 20. Oktober

Kontakt oss for informasjon eller påmelding

Episode 1

www.youtube.com/watch?v=5s641-etiFI

Episode 2

www.youtube.com/watch?v=2O5k2DKI_3c

Episode 3

www.youtube.com/watch?v=xr2DsiAJ3UM

Episode 4

www.youtube.com/watch?v=FKEDFEsearw

Episode 5

www.youtube.com/watch?v=6dTsWP_YfGQ

Denne myten stammer fra mange artikler og bøker om kommunikasjon og er den mest utbredte myten om kommunikasjon. Du vil høre denne myten nesten hver gang noen snakker om ikkeverbal kommuniasjon. Dette er den mest feil-siterte biten om informasjon i kommunikasjon.

Det ville vært utrolig lett å snakke nye språk dersom denne myten var sann. Alle kunne snakke forskjellige språk fordi ordene ville bare utgjøre en liten ubetydelig del av kommunikasjonen.

Her er sannheten om myten. Albert Mehrabian som er professor Emeritus of Psychology ved the University of California in Los Angeles, og Susan Ferris så på hvor mye verbale og ikkeverbale signaler bidrar med i den totale kommunikasjonen. Tittelen på studien var Inference of Attitudes from Nonverbal Communication in Two Channels.

De to forskerne fikk deltakere til å lytte til forhåndsinnspilte stemmer av enkle ord, som “kanskje”, mens de så på et sort/hvitt bilde av ansiktsuttrykk. Deltakerne ble fortalt at tonaliteten i stemmene og ansiktsuttrykkene kommuniserte enten nøytralitet, at de liker noe eller at de misliker noe. Deretter ble de bedt om å velge mellom de tre standpunktene for hvert opptak. Studien fant ut at ansiktsuttrykkene bidro til 55% av kommunikasjonen mens stemmen bidro til 38%. (en ratio på 3:2)

Senere refererte Mehrabian til 7% 38% 55% regelen i hans bok Silent Messages: Implicit Communication of Emotions and Attitudes basert på funnene i denne studien. 7%-38%-55% regelen, en regel som definerer hvilke faktorer som gir mening til våre ord. Regelen som sier at 7% av meningen er i de uttalte ordene, 38% av meningen er i hvordan vi sier ordene og 55% av meningen i kroppsspråket. Mehrabian uttrykker tydelig i oppfølgingsdiskusjonen på sine studier og boka at de 93% av ikkeverbal kommunikasjon bare gjelder når noen diskuterer sine preferanser (hva de liker og hva de misliker). Han sier at funnene ikke var ment for å være en generell regel for kommunikasjon.

Når en person snakker om hva han liker vil du se at energien hans stiger. Han vil smile, snakke mer entusiastisk, vise interesse, variere sitt toneleie, bevege seg mer og gi andre ikkeverbale meldinger om at han liker emnet. På samme måte kan du også se at når han diskuterer noe han misliker så vil energien hans falle. Han vil vise mangel på interesse, ha en flatere tonalitet, bevege seg mer og gi andre ikkeverbale signaler på at han misliker emnet. Ved å lytte til denne personen som snakker om hva han liker eller misliker vil 93% av dine overbevisning om han snakker sant eller ikke stamme fra ikkeverbal kommunikasjon.

Les mer her:

http://www.ecademy.com/node.php?id=70030

http://westallen.typepad.com/idealawg/2007/03/what_is_the_big.html

http://maxatkinson.blogspot.com/2009/06/body-language-and-non-verbal.html

Ved å sette noe i en annen sammenheng så kan det få en annen betydning.

Reframing forandrer måten du oppfatter en hendelse på og utfordrer meningen i hendelsen. Når meningen forandres, så forandres også respons og atferd. I NLP kommer begrepet “Reframing” fra både fra kommunikasjonsteknikker som ble brukt i “Famliy systems therapy”, resultatet av arbeidet til Virginia Satir, og fra Milton Erickson som også benyttet Reframing i stor grad i sitt arbeid med hypnoterapi.

Omdefenering av sammenheng

Indikator: “Han/hun er for…” eller “Jeg er for….”

Spørsmål: I hvilken sammenheng har denne atferden en verdi?

Tenk på en annen sammenheng hvor personen vil reagere annerledes til den samme atferden eller hvor atferden ville vært positiv.

Eksempel:

• Mannen min er så utrolig sta
• Reframe: Jeg tenker at han ikke gir opp så lett når ting er vanskelig for dere

• Kona mi jobber hele tiden
• Reframe: Jeg tenker du kommer til å takke henne når du endelig får drømmehjemmet deres

• Jeg er for utålmodig
• Reframe: Jeg er sikker på at du tenker raskt i krisesituasjoner

• Hun er for rotete
• Reframe: Hun hadde vært bra å ha i nærheten hvis du skulle få det til å se ut som at du hadde innbrudd i huset (    )

• Han er for egoistisk
• Reframe: Det er så mye problemer med folk som ikke tar vare på seg selv så det er ofte lurt å være sikker på at du passer på deg selv for å være i bedre posisjon til å hjelpe andre

• Mannen min er alt for lat
• Reframe: Det betyr at han er en avslappet person som det er lett å være sammen med. Tenk deg å leve med en hard og usentimental person som hele tiden stresser

• Mannen min er så hard og usentimental, og stresser hele tiden
• Reframe: Det betyr at han har ambisjoner og drivkraft. Mange ville elsket de kvalitetene i en mann

Omdefenering av innhold

Indikator: “Når X skjer så reagerer jeg med Y”

Spørsmål: Hva annet kan dette bety? På hvilken måte kan dette være positivt eller en ressurs? Hva er det denne personen ikke har lagt merke til (i denne sammenhengen) som vil føre til en annen betydning og at responsen forandres?

Eksempel:

• Hver gang sjefen min kritiserer meg så reagerer jeg ved å bli defensiv, såret og føler meg mislykket
• Reframe 1: Kritiserer sjefen din deg eller gir han deg tilbakemelding til deg om ditt arbeid?
• Reframe 2: Hva er det sjefen din prøver å oppnå gjennom denne tilbakemeldingen? Prøver han å såre deg og å få deg til å føle deg mislykket, eller prøver han å hjelpe deg til å få bedre resultater for teamet eller bedriften?
• Reframe 3: Hvem er den mest kritiserte personen i verden? Presidenten i USA, ikke sant? Du er enig i at han generelt er regnet for å være suksessfull uavhengig av din egen mening om presidenten, om hans politikk, ikke sant? Så hvis du blir kritisert så må det bety at du faktisk tar handling og bruker dine ideer. De fleste mennesker kommer ikke i nærheten av å være så suksessfulle.
• Reframe 4: Alle store oppfinnere var misforstått og kritisert i begynnelsen.

6-step reframe (har blitt eratattet som teknikk av Parts Integration)

6-step reframe er en teknikk som kan brukes for å endre atferd. Den er respektfull på den måten at alle svar kommer fra klientens underbevissthet. Dersom den blir gjort riktig kan den starte en serie med nyttige integrasjoner i klienten som også er utenfår temaet som det jobbes med.

Sleigth of Mouth

Sleigth of mouth er et sett med reframingsteknikker som læres på NLP Master Practitioner.

www.youtube.com/watch?v=swPR92jtb90

www.youtube.com/watch?v=b2OU_jPbvJo

www.youtube.com/watch?v=HDCUYhXNEME

www.youtube.com/watch?v=CO_cHCuz9BU

www.youtube.com/watch?v=hwf6sjcE1AQ

www.youtube.com/watch?v=QC6JG76ZZe4

www.youtube.com/watch?v=swP44AGgkNc

www.youtube.com/watch?v=_WMZJe7x1QU

Om lederskap og visjoner

www.youtube.com/watch?v=wVuh1SLhcTs

Om lederskap og endringsledelse

www.youtube.com/watch?v=aD1N--_OeO4

Om autentisk lederskap (del 1)

www.youtube.com/watch?v=zMFCAWELXmM

Om autentisk lederskap (del 2)

www.youtube.com/watch?v=yhKgg9dsaak

www.youtube.com/watch?v=9GO_1p-yyJ8

www.youtube.com/watch?v=lflxLZ_gWBQ

www.youtube.com/watch?v=SHa6lJPlVQg

www.youtube.com/watch?v=YzhtA6_Cctk

www.youtube.com/watch?v=BtDUl4ho6Qo

www.youtube.com/watch?v=ZABK0PacN-E

www.youtube.com/watch?v=q6-p9Ul5En4

www.youtube.com/watch?v=FT-tmImgqZI

Del 2

www.youtube.com/watch?v=AkO3t54Ecx8

www.youtube.com/watch?v=jU_Gt0ihsmU

www.youtube.com/watch?v=Yr-QtNE9k84

Demonstrasjon av fobikur (kino) med Paul McKenna

www.youtube.com/watch?v=ZRDwhqXWu-A

Demonstrasjon av fobikur (kino) med David Shepard del 1

www.youtube.com/watch?v=ztJnbNyojBE

Demonstrasjon av fobikur (kino) med David Shepard del 2

www.youtube.com/watch?v=xN_DhvK2JUM

Demonstrasjon av endring til å mislike noe du liker ved hjelp av submodaliteter

www.youtube.com/watch?v=f-aGBxdW_JU

Demonstrasjon av “Mapping across” med Tad James

www.youtube.com/watch?v=BdqiVZ952Qo

Video om enkel utelatelse

www.youtube.com/watch?v=XevObuXbOMg

Video om bedre kommunikasjon med metamodellen

www.youtube.com/watch?v=zIE259cc7XI

Du kan også finne informasjon om metamodellen på Wikipedia

www.youtube.com/watch?v=cA8S8QUbydk

Vi har delt kategoriene i vårt livshjul i tre hovedkategorier. Velstand, helse og forhold. Alle underkategorier kan puttes inn i en av de tre hovedkategoriene. Enten om det er våre underkategorier som benyttes eller om det er andre som blir valgt.

I tillegg har vi delt kategoriene inn i “indre” og “ytre”. Det vil si at “Helse” kan både være indre helse – alt som skjer i personen, og ytre helse – alt som er utenfor personen, som påvirker helsa eller som er en del av helsa. Det samme gjelder for forhold og velstand. På den måten kan det skapes enda større bevissthet om det er de indre eller ytre tingene som det er viktigst å prioritere.

Under er vårt livshjul.

Livshjulet

Illustrasjonen er copyright Alternativet Kurs og Kompetansesenter. Bare deltakere som har bestått NLP Master Practitioner eller som har bestått 2. året på vår coachingskole kan bruke denne illustrasjonen fritt.

—–

William James, den kjente faren til amerikansk psykologi, forteller om et møte med en gammel kvinne som fortalte han at jorden hviler på ryggen til en gigantisk skilpadde.

”Men, kjære deg,” spurte professor James, så høflig som mulig, ”Hva er det som holder skilpadden oppe da?”

”Ah,” sa hun, ”det er enkelt. Den står på ryggen til en annen skilpadde.”

”Åh, jeg skjønner,” sa professor James, fortsatt høflig. ”Men vil du være så snill å fortelle meg hva som holder den andre skilpadden oppe?”

”Det er ikke noen vits i det, professor,” sa den gamle kvinnen mens hun begynner å skjønne at han prøver å lede henne i en logisk felle. ”Det er skilpadder-skilpadder-skillpadder hele veien!”

Ikke vær for rask med å le av den gamle kvinnen. Alle menneskehjerner fungerer på prinsipper som er fundamentalt like. Hennes univers, hennes modell av verden, var litt merkeligere enn de fleste av oss men den var bygget opp på de samme mentale prinsippene som alle andre modeller av verden som mennesker har trodd på.

Som Leonard Orr har merket seg er det som om menneskehjernen fungerer som om den var delt inn i to deler. Tenkeren og overbeviseren. Tenkeren kan tenke på absolutt alt. Historien forteller oss at den kan tenke at planeten vår hviler på ryggen til en uendelig rekke med kjempeskilpadder eller at planeten er hul, eller at planeten er flat, eller at planeten flyter i verdensrommet (millioner av mennesker, inkludert meg, har denne overbevisningen). Sammenlignende religion og filosofi viser at tenkeren kan betrakte seg som dødelig, udødelig eller både dødelig og udødelig (reinkarnasjonsmodellen) eller til og med ikke-eksisterende (buddhisme). Den kan tenke seg selv til å leve i et kristent univers, et marxistisk univers, et vitenskapelig-relativistisk univers, eller i et nazi univers – blant de mange mulighetene.

Andre kjente ”verdensmodeller” går ut på at det å spise et spesielt utvalgt dyr kan føre til evig fortapelse som den ytterste konsekvens. En annen verdensmodell er enda mer spesifikk, og peker ut fargen på et spesifikt dyr, hvor det å spise (eller skade) denne vil få svært ubehagelige konsekvenser. Disse verdensmodellene handler mest om forholdet mellom det enkelte individet og sin gud. Andre har en moralsk retning til utvelgelse av riktig mat. Disse moralske verdensmodellene handler mest om ting som er utenfor seg selv, og handler mest om forholdet mellom det enkelte individet og andre skapninger på planeten. Av disse er det noen som spiser ikke mat som er laget av kjøtt fra andre levende skapninger på grunn av behandlingen disse går gjennom på vei til matfatet. Noen er mer spesifikke i sin moralske utvelgelse, og spiser heller ikke mat som er laget av biprodukter fra levende skapninger.

Som psykiatere og psykologer ofte har observert (til en del ergrelse fra deres medisinske kolleger), kan tenkeren tenke seg selv syk, og den kan tenke seg selv frisk igjen. Overbeviseren er en mye enklere mekanisme. Den fungerer etter en enkel lov. Overbeviseren vil bevise uansett hva som tenkeren tror på.

For å sitere et beryktet eksempel som slapp løs en utrolig grufullhet på 19-hundretallet, dersom tenkeren tror at alle jøder er rike vil overbeviseren bevise det. Den vil finne bevis på at den fattigste jøden i den mest nedslitte ghettoen har gjemt penger en plass. På samme måte er feminister i stand til å tro at alle menn, inkludert sultende puslinger som lever og sover på gata, utnytter alle kvinner, inkludert dronningen av England.

Dersom tenkeren tror at sola beveger seg rundt jorda vil overbeviseren tjenestevillig organisere alle oppfatninger til å bli tilpasset denne overbevisningen. Dersom tenkeren skifter mening og bestemmer seg for at jorda beveger seg rundt sola vil overbeviseren omorganisere alle bevisene.

Dersom tenkeren tror at ”hellig vann” fra elva Lourdes vil kurere lumbagoen, vil overbeviseren kunstferdig stille alle signaler fra kjertler, muskler, organer osv. til de har organisert seg selv til god helse igjen.

Det er selvfølgelig lett å se at andre menneskers tanker fungerer på denne måten. Sammenlignet med seg selv er det mye vanskeligere å bli oppmerksom på at vår egen hjerne også fungerer slik.

Det blir for eksempel trodd at noen menn er mer ”objektive” enn andre. (Vi hører sjelden dette om kvinner….). Forretningsfolk er angivelig umedgjørlige, pragmatiske og ”objektive” på denne måten. En rask gjennomgang av de skrullete politikkene som mange forretningsfolk gir sin støtte til vil raskt snu på den oppfatningen.

Vitenskapsfolk på den andre siden blir fremdeles regnet for å være objektive. Ingen studier av livet til de store vitenskapsmennene vil bekrefte dette. De var like lidenskapelige og dermed like forhåndsdømmende som hvem som helst av de store malere og kunstnere. Det var ikke bare kirken men også de etablerte astronomer fra den tiden som fordømte Galileo (som mente at jorden beveget seg rundt sola, og ikke at jorda var verdens sentrum – slik de fleste trodde tidligere). De fleste fysikere avviste Einsteins spesielle reliativitetsteori i 1905. Einstein selv ville ikke akseptere noe som helst innen kvanteteori etter 1920, uansett hvor mange eksperimenter som støttet den. Edisons forpliktende arbeid med likestrømsgeneratorer (likestrøm er slik som brukes i batterier) førte han til å insistere i årevis på at vekselstrømsgeneratorer (vekselstrøm er slik som vi bruker i husene våre) var usikre, selv om alle andre for lenge siden var blitt overbevist om at de var trygge.

Edisons stahet på dette temaet var delvis et resultat av hans misunnelse på Nikola Tesla som oppfant vekselstrømsgeneratoren (… og radioen, selv om Marconi fikk æren for det). Tesla på sin side nektet å motta nobelprisen når den ble delt med Edison, fordi han nektet å opptre på samme plattform som Edison. Begge disse geniene var bare i stand til ”objektivitet” og vitenskap i visse begrensede laboratoriemiljøer. Dersom du tror at du har en høyere grad av objektivitet enn noen av dem, hvorfor har du ikke blitt nominert til noen nobelpris?

For å ta et annet beryktet eksempel fra 60-tallet var det på et punkt hvor tre forskergrupper hadde ”bevist” at LSD forårsaket kromosomskader, mens tre andre grupper hadde ”bevist” at LSD ikke hadde noen effekt på kromosomene. I begge tilfellene hadde overbeviseren bevist det som tenkeren trodde. I fysikken er det nå 7 eksperimenter som bekrefter et svært kontroversielt konsept som kalles ”Bells teorem”, og to eksperimenter som avviser ”Bells teorem”. I arenaen med ESP (ekstrasanselige fenomener som klarsynthet, telepati osv) er resultatene etter ett århundre med studier, tester og undersøkelser som følger: Alle som forsøker å bevise at ESP eksisterer lykkes og alle som forsøker å bevise at ESP ikke eksisterer lykkes også.

Et annet eksempel er forskningen til Ancel Keys (The six country study) som er årsaken til at mange i dag er overbevist om et kosthold med mye animalsk fett øker faren for hjerte- og karsykdommer. Denne forskningen skjedde på 50-tallet. Studien viste at de som hadde høye verdier av kolesterol hadde større sjanse til å få hjerte- og karsykdommer, og at de som spiste mettet fett hadde de høyeste kolesterolverdiene. Konklusjonen ble at mettet fett måtte vi holde oss borte fra for en hver pris. Det som studien ikke forteller noe om er at forsker Keys hadde tilgang til informasjon fra hele 22 lands kostholdsvaner, men valgte bare seks av dem. Hadde Keys tatt med alle 22 landene i sine studier ville han ikke funnet noen sammenheng overhodet mellom mettet fett, kolesterol og hjerte- og karsykdommer. Enda bedre, dersom forsker Keys hadde valgt ut seks andre land i sin studie ville han faktisk funnet at de som spiste mest mettet fett og hadde de høyeste kolesterolverdiene også hadde minst sjanse til å få hjerte og karsykdommer. Overbeviseren til Keys er lett å få øye på. Noen som lurer på hva tenkeren til Keys trodde på?

Andre skikkelig utførte studier som har prøvd å finne sammenheng mellom mettet fett, kolesterol, og hjerte- og karsykdommer har i all hovedsak mislykkes. Det finnes et klart flertall som ikke finner noen sammenheng og mange viser til og med at det kan være en fordel å spise mettet fett fra animalske matvarer. Frykten for kolesterol har ført til at det i dag er et enormt marked for kolesterolsenkende medikamenter. Den mest populære medisinen solgte alene for 70 milliarder kroner i 2004 på verdensbasis.

”Sannhet” eller relativ sannhet kommer bare frem etter flere tiår – etter eksperimenter av tusener av grupper over hele verden.

På lang sikt vil vi forhåpentligvis tilnærme oss mer og mer til den ”objektive sannheten” for hvert tiår som kommer. På kort sikt vil Orrs lov fremdels være gjeldende: Det som tenkeren tror på vil overbeviseren bevise. (Dersom du er vitenskapsmann trenger du ikke å bli forskrekket. Dette referer ikke til deg, men bare til de åndsformørkede idiotene i den andre leiren som nekter å erkjenne at din teori er den eneste som er fornuftig. Selvfølgelig.)

Oppgaver som er supre å gjøre i studiegrupper:

(NB: ”tro” eller ”overbevis deg selv” betyr å gjøre det som en skuespiller gjør: lat som til det føles virkelig. Eller slik som jazzmusikere sier: Fake it until you make it)

Du vil absolutt IKKE forstå dette temaet fullt ut, uten å forsøke deg på noen av oppgavene.

• Visualiser en tier eller tyvekroning. Gjør bildet så levende og virkelig som mulig, og se for deg at du finner en slik mynt på gaten. Deretter, gå og se etter en slik mynt hver gang du tar en spasertur, mens du fortsetter å forestille deg at du finner en slik mynt. Se hvor lang tid det tar å finne en mynt.

• Forklar eksperimentet over med hypotesen av ”utvalgt oppmerksomhet”. Det vil si: Tro at det er mange mistede mynter over alt og at du var ment å finne dem ved å se etter dem kontinuerlig. Gå og let etter en ny mynt.

• Forklar eksperimentet med den ”mystiske” hypotesen at ”tankene kontrollerer alt”. Tro at du forårsaket den andre mynten til å bli manifestert i universet. Gå og se etter en ny mynt.

• Sammenlign tiden det tar å finne den andre mynten ved å bruke den første hypotesen (oppmerksomhet) med tiden hvor den andre hypotesen ble brukt.

• Unngå å komme til konklusjoner for tidlig. Les teksten på nytt etter en måned. Tenk over det igjen og igjen, unngå å komme til noen dogmatiske konklusjoner. Tro på at det er mulig at du ikke vet alt enda og at du kanskje enda har mer å lære.

• Overbevis deg selv (dersom du ikke allerede er overbevist) om at du er stygg, utiltrekkende og kjedelig. Gå på en fest eller annen plass med denne innstillingen. Observer hvordan folk behandler deg.

• Overbevis deg selv (dersom du ikke allerede er overbevist) om at du er kjekk, uimotståelig og vittig. Gå på en fest eller annen plass med denne innstillingen. Observer hvordan folk behandler deg.

• Observer to gode venner og to relativt ukjente. Prøv å finne ut hva deres tenkere tror, og hvordan deres overbevisere metodisk setter i gang med å bevise det.

• Gjør den samme oppgaven som over – på deg selv.

Dersom du tror at du har lært lærdommen a øvelsene på mindre enn seks måneder så har du ikke jobbet skikkelig med dem.

• Tro at du kan overgå alle dine tidligere ambisjoner og håp i alle områder i livet.

• Tro at det er mulig at du kan flyte opp fra bakken og fly bare ved å ville det. Se hva som skjer.

Dersom denne øvelsen viser seg å være like skuffende for deg som den har vært for meg, prøv den neste som aldri er skuffende.

• Tro at du kan overgå alle dine tidligere ambisjoner og håp i alle områder i livet.

Merlin and Arthur del 1

www.youtube.com/watch?v=AkO3t54Ecx8

Merlin and Arthur del 2

www.youtube.com/watch?v=BEmfNKiNfqE

Merlin and Arthur del 3

www.youtube.com/watch?v=c1yalJoUBpU

Vi har kun kapasitet til å gi 8 personer dette tilbudet på lørdag – så “første mann til mølla” prinsippet vil gjelde. 
 
Tid : lørdag 5. Desember kl. 13. 30
Sted : Sanitetsforeningens Helsehus, Madlaveien 13
Parkering ved Kanikk skole
 
Påmelding: mette@alternativet.no eller SMS : mob 99 10 50 42

www.youtube.com/watch?v=Xswt8B8-UTM

Del 2

www.youtube.com/watch?v=DQyfsCNFyRY

Del 3

www.youtube.com/watch?v=t3QYNjCmQeI

Del 4

www.youtube.com/watch?v=YbKOoyK7FCc

Del 5

www.youtube.com/watch?v=_Q9BN4WUULI

Del 6

www.youtube.com/watch?v=EslEBK1ZTBU

www.youtube.com/watch?v=Wz8NSbdN7aE

www.youtube.com/watch?v=bH89Eka_MCM

Er det bare positivt å ha så utrolig mange valgmuligheter som vi har i dag?

www.youtube.com/watch?v=VO6XEQIsCoM

Hvis dette også gjelder deg så er du ikke alene om det. Det er mange som sliter med alle valgmulighetene vi har i vårt samfunn. En måte å takle dette enda bedre på er å bli enda mer bevisst på egne verdier og prioriteter. Dette vil du oppleve på våre kurs, og dersom du får en coach til å hjelpe deg gjennom dette.

Les hele artikkelen her:

www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY

www.youtube.com/watch?v=dBRYNZSO6ic

He is also dedicated to helping disadvantaged children through a variety of programmes across four continents.

www.youtube.com/watch?v=W5OiZCdgNGw

www.youtube.com/watch?v=ZXWWiFPqN34

Del 1

www.youtube.com/watch?v=KGFR8aegHmU

www.youtube.com/watch?v=UfxkXrQRUYg

www.youtube.com/watch?v=ObmnmxXtUDE

www.youtube.com/watch?v=bhiap5-YbT8

Grinder and Bandler identified pattern of relationship between the sensory-based language people use in general conversation, and for example, their eye movement (known as eye accessing cues).

A common (but not universal) style of processing in the West is shown in the attached chart, where eye flickers in specific directions often seem to tie into specific kinds of internal (mental) processing. NLP also suggests that that sometimes (again not universally), such processing is associated with sensory word use, so for example a person asked what they liked about the beach, may flick their eyes briefly in some characteristic direction (visual memory access, often upwards), and then also use words that describe it in a visual sense (”The sea looked lovely”, and so on). Likewise asked about a problem, someone may look in a different direction for a while (kinesthetic access, typically downwards) and then look puzzled and say “I just can’t seem to get a grip on things”. Taken together, NLP suggests such eye accessing cues are idiosyncratic and habitual for each person, and may form significant clues as to how a person is processing or representing a problem to themselves unconsciously.

The most common arrangement for eye accessing cues in a right-handed person.

Note: -- NLP does not say it is ‘always’ this way, but rather that one should check whether reliable correlations seem to exist for an individual, and if so what they areCommon (but not universal) Western layout of eye accessing cues:

Upwards (left/right) — Visual (V) — “I can imagine the big picture”
Level (left/right) — Auditory (A) — “Let’s tone down the discussion”
Down-right — Kinesthetic (K) — “to grasp a concept” or “to gather you’ve understood.”
Down-left Auditory internal dialogue (Aid) — talking to oneself inside
Eye movement to the left or right for many people seems to indicate if a memory was recalled or constructed. Thus remembering an actual image (Vr) is associated more with up-left, whilst imagining one’s dream home (Vc) tends (again not universally) to be more associated with up-right.

Forklaring

www.youtube.com/watch?v=DV_X2aqqazQ

Demonstrasjon med David Shepard

www.youtube.com/watch?v=FCrEGb8KOwo

Demonstrasjon

www.youtube.com/watch?v=Rl9sOYPT5UY

Demonstrasjon

www.youtube.com/watch?v=akJAMdJz_jk

www.youtube.com/watch?v=e8KQ7egNyYU

De organisasjonene som har gjennomført coaching, og målt effektene av den, har valgt å fortsette med det. Det kan ikke kalles for vitenskapelig dokumentert kunnskap, men det skaper bedre prestasjoner, resultater og arbeidsmiljø,

Verdensbanken gjennomførte et program for coaching av ledere og gjorde sin vurdering, oppsummert i rapporten; «The Quality and Impact of the Individual Coaching Program, 2000–2002». I executive summary fremkommer følgende: «100 percent of the managers and directors interviewed thought that coaching was an effective learning method for managers and 87 percent of the respondents thought that coaching was effective for learning and an efficient use of their time. 79 percent of the respondents concluded that coaching met their goals and 100 percent would recommend coaching to other managers.»

Les hele artikkelen her

Hypnose, uansett om det er selvhypnose eller ledet av en annen person, tar oss til en plass i hukommelsen. En plass og/eller tid som vi kjenner. Hvordan vi husker denne tiden/plassen eller hendelsen påvirker hvordan vi ser på ting i dag. Dette kan gi oss hjelpsomme svar om spesifikke problemer eller frykter.

Meditasjon tar oss tradisjonelt til en opplyst plass hvor vi kan finne renhet, ro og svar gjennom visjoner og symboler.

En forskjell er at hypnose gjerne brukes til å ta oss tilbake (fokus på fortid og frykt), mens meditasjon brukes til fremskritt. (Fokus på avslapning og å bli opplyst). Hypnose kan brukes til å fjerne frykt og avhengigheter vi har, mens meditasjon lærer oss å bruke denne frykten og avhengigheten til å finne styrke i dem – å lære fra dem.

Forskjell på hypnose og hypnoterapi er at hypnose er en tilstand, mens hypnoterapi er en metodikk/terapiform som bruker hypnosetilstanden for å gjøre forandringer.

www.youtube.com/watch?v=Cpc-t-Uwv1I

Well, turns out he was describing the house from the front and she was explaining how the house looked from the back.

Has that ever happened to you?

Dette førte til en etterforskning blant datidens vitenskapsmenn, og blant deltakerne i det utnevnte styret som fikk i oppgave å etterforske saken var Benjamin Franklin og en mann som var kjent for sitt arbeid innen smertelindring, nemlig Joseph-Ignace Guillotin. I dag er Guillotin kanskje mest kjent for sine mekaniske apparater for halshugging. Energi har ikke blitt regnet for å være en viktig del av medisin/psykologi igjen før rundt 1985.

Visste du også at Sigmund Freud startet sin karriere som hypnoterapeut, og startet sin egen retning (psykoanalyse) fordi han var en dårlig hypnoterapeut? I følge historien hadde han løstenner på grunn av kokainbruk, og dette gjorde at han hadde problemer med å bruke stemmen til å få sine klienter til å slappe av.

Hele artikkelen om historien om Hypnose (Wikipedia)

www.youtube.com/watch?v=tmD7GrKNBIw

www.youtube.com/watch?v=5CX5tsfNbpw